Visuell Yoga
Tegnspråk Yoga –
en samtale med
Nina fra Visuell Yoga
Nina sitter og holder en klangskål. Øynene er lukket og uttrykket er konsentrert og avslappet. Lyset er mykt, med et vindu i bakgrunnen som gir en rolig og dempet stemning.
Denne månedens gjest hos Adaptiv Yoga Nordic er Nina Tenåsen, yogalærer og grunnlegger av Visuell Yoga.
Med egne erfaringer som hørselshemmet, ADHD og oppvekst i døvemiljøet arbeider Nina for å gjøre yoga mer tilgjengelig gjennom tegnspråk, visuell undervisning og tilpasning. I denne samtalen deler hun sin vei inn i yoga, hva mange fortsatt overser i yogaverdenen, og hvorfor yoga handler om langt mer enn hvordan en stilling ser ut.
Fra poledans til yoga
“Min reise med yoga begynte da jeg trente poledans. Gjennom poledans-studioet ble det holdt noen stretching- og yogatimer, som jeg også deltok på – med fokus om å bli mykere og mer fleksibel med tanke på poledansen. Jeg begynte da å søke på yoga på Instagram for å lære mer, og trodde – som mange andre – at yoga var det fysiske.”
Hun ble raskt nysgjerrig på Ashtanga yoga.
“Fokuset mitt gikk fort til Ashtanga yoga, da det jo har faste sekvenser, noe jeg kunne samle forståelsen min rundt.”
I romjulen 2019 deltok hun på workshop ved Oslo Yoga.
“Jeg ble hekta, og elsket det. Det var mitt første møte med et såkalt ordentlig yogastudio.”
Da yoga fikk en dypere
betydning
Så kom pandemien, og praksisen endret seg.
“Så kom Covid-19, og Norge stengte våren 2020. Mitt fokus vendte seg gradvis over mot meditasjonsdelen av yoga, og pusteøvelser, og jeg merket hvordan det påvirket sinnet mitt.”
Det var også her ønsket om å undervise begynte å vokse frem.
“Jeg begynte å tenke på de som hører dårlig eller er døve, som kanskje ikke får samme utbytte av meditasjon som hørende. Jeg så gjerne at jeg kunne formidle den gode effekten av yoga og meditasjon på tegnspråk.”
Å høre dårlig er ikke som å skru
ned volum
Når Nina beskriver hverdagen med nedsatt hørsel, blir det tydelig hvor mye usynlig arbeid kroppen og hjernen gjør.
“Det å høre dårlig er ikke som å skru ned volum – at man bare hører lavere. Det finnes mange typer hørselstap. Mitt hørselstap gjør at jeg omtrent ikke hører lyse lyder, mens mørke lyder høres greit. Det å høre Mariah Carey synge uten høreapparat var det samme som å se en gape uten at en lyd kom ut.”
Hun forklarer også hvordan hjernen hele tiden må fylle inn det som mangler.
“Jeg sliter veldig med konsonanter og såkalte hviskelyder. Det gjør at hjernen må fylle ut de blanke feltene når jeg hører setninger. Dessuten klarer ikke en hørselshemmet hjerne å skille ut lyder som er unødvendig å bruke energi på. Det fører til at jeg mentalt bruker mye mer energi enn en hørende person.”
Forskning viser
Personer med nedsatt hørsel rapporterer ofte høyere ‘‘listening effort’’ – altså den mentale innsatsen som kreves for å forstå tale og følge med i lydmiljø. Flere studier kobler dette også til fatigue og økt utmattelse. Konsekvensen over tid har vært stor.
Nina sier:
“Jeg blir dønn sliten med en gang jeg er ute og må bruke hørselen min. Så for hver dag jeg har noe på programmet, må jeg ta høyde for en dag hjemme – uten lyder – for å få samlet meg.”
Hvordan dette påvirket møte
med yoga
Også i yogarommet ble hørselen tydelig.
“Fysiske timer slet jeg veldig med til å begynne med. Jeg måtte snu meg og strekke hals for å se på læreren, prøve å lese på leppene, og å få med meg hva som ble sagt under savasana var det bare å glemme. Da forsøkte jeg å huske de guidede meditasjonene fra mobilen for å på en måte veilede meg selv.”
(Savasana er sanskritnavnet på en yogaposisjon, ofte oversatt til “dødens stilling”. Den praktiseres som regel mot slutten av en yogatime, hvor man ligger i ro i omtrent 10 minutter for å hvile kroppen og roe sinnet.)
Senere fikk hun hjelpemidler som gjorde en stor forskjell.
“Jeg har blant annet en mikrofon nå som jeg alltid har med meg på timer, som jeg ber om at læreren kan ha på seg slik at jeg får med meg hva som blir sagt.”
Hun forteller at de fleste lærere har vært positive.
“Ellers har jeg fått ‘selvsagt’ og ‘hvordan kan jeg gjøre at du får med deg mest mulig?’”
Yoga på tegnspråk krever mer
enn oversettelse
Når Nina selv underviser på tegnspråk, må undervisningen bygges annerledes opp.
“Undervisningsmetoden må endres en del for å passe kommunikasjonsmåten. Det er ikke bare å legge til tegnspråk, så er det fikset. Man kan ikke prate samtidig som man står i hunden som ser ned, for da ser jo ingen deg.”
Derfor forklarer og demonstrerer hun ofte først, før deltakerne går inn i stillingen.
“Det kan bli litt stakkato på denne måten, men slik må det jo bli.”
I roligere yogaformer oppleves det annerledes.
“I yin yoga og rolig yoga blir det mer naturlig overgang.”
Bildebeskrivelse: Nina og med-student, Marianne Rasmussen Kolvik gjør yoga et lyst rom med hyller og utstyr i bakgrunnen. Én elev står i en foroverbøy stilling, mens den andre personen ligger ved siden av og kommuniserer på tegnspråk, om hva som må fokuseres på i stillingen.
Hva yogaverdenen ofte overser
Når vi spør hva som fortsatt kan være vanskelig for døve og hørselshemmede i yoga, er hun tydelig:
“Nr. 1 er jo all informasjon og fokuspunkter som blir gitt mens stillingene og vinyasaene utføres. Tips til hvordan man kan stille hofta, hvordan man kan hjelpe kroppen sin i riktigere posisjon, det går ofte deltakerne hus forbi.”
Og kanskje mest betydningsfullt:
“En god nr. 2 er at alt som blir sagt under savasana egentlig blir helt borte for en døv.”
Et øyeblikk hun aldri glemmer
I en av sine første timer med døve deltakere gjorde Nina noe annerledes. I stedet for vanlig savasana bygget hun opp stoler med bolstere, slik at deltakerne kunne hvile og samtidig se henne mens hun guidet på tegnspråk.
“Etter denne timen kom en av deltakerne bort og spurte: ‘Gjør hørende slik når de ligger etter timen? Jeg trodde de bare lå og slappet av! Da holdt jeg på å grine. For dette er nettopp det de går glipp av.”
Tilgjengelighet handler også om
kommunikasjon
Forskning på inkludering viser at barrierer ofte oppstår i miljøet – ikke i personen selv. Språk, tempo, informasjonstilgang og muligheten til å delta på like vilkår har stor betydning for opplevelsen av inkludering.
Små grep som betyr mye
Hva ønsker hun at flere yogalærere visste?
“En viktig ting er å være positiv til tegnspråk-tolk og/eller teknisk utstyr som deltakeren kommer med. Det mest praktiske for den hørselshemmede er ofte å ha plass midt i rommet, samtidig som det er fri sikt til lærer. Vær ansikt til ansikt om man ønsker å si noe, og snakk normalt – ikke overdrevne munnbevegelser.”
Små tilpasninger gagner mange
Universell utforming og inkluderende pedagogikk viser at justeringer som tydelig kommunikasjon, bedre siktlinjer, roligere tempo og fleksible læringsformer ofte forbedrer opplevelsen for alle – ikke bare målgruppen de var ment for.
Hennes signatur som lærer
Når Nina blir spurt om hva som kjennetegner undervisningen hennes, kommer svaret raskt:
“Jeg bruker mye tid på landing, og mye tid på avspenning. Av den grunn er mine ordinære timer alltid på 1,5 time – for å rekke alt.”
Bildebeskrivelse: Nina sitter rolig ute i naturen, omgitt av høye markblomster i rosa og grønne toner. Hun har langt, mørkt hår som beveger seg lett i vinden, og har på seg briller og en svart t-skjorte. Øynene er lukket, og ansiktsuttrykket er mykt og avslappet, som i en meditativ tilstand. Bakgrunnen er solfylt med varme farger som gir en følelse av sommer og stillhet. Bildet formidler ro, nærvær og en forbindelse til naturen.
Lærere og tekster hun vender
tilbake til
Nina trekker frem flere lærere som har vært viktige på veien. Blant dem er Kino McGregor, samt flere lærere ved Oslo Yoga, som Jannicke Wiel, Jonathan Weber (Mindful Yoga), Vibeke Gjeruldsen, Fatima Sidhrée (Hvilende Yoga) og Pia Kozlowski (Vinyasa Yoga).
Hun nevner også Ingrid Brandstad, en av driverne bak Yogakollektivet på Grefsen i Oslo, som var anatomilærer under grunnutdanningen hennes.
“Jeg har i ettertid vært på et workshop med henne og Nina Kråkevik Eriksen, som Ingrid starta Yogakollektivet sammen med, og til og med et fermenteringskurs!”
Når det gjelder bøker, vender Nina stadig tilbake til Yoga Sutras.
“Ved å lese den føler jeg at jeg går til rota av yogaen. Jeg kan nullstille meg litt, gå litt vekk fra det moderne og vestlige, og tune inn på det som opprinnelig var yoga. På den måten forsøker jeg å unngå å bli en mote-yogalærer.”
Til deg som tror yoga ikke
er for deg
Hvis Nina kunne si én ting til noen som føler at yoga kanskje ikke er for dem, ville det vært:
“Yoga er for alle – uansett kropp eller annen hindring man måtte føle. Det gjelder bare å finne sin vei inn, finne sin stil, finne riktig lærer – for alle lærere er forskjellige. Målet i den fysiske yogaen er ikke å se slik og slik ut, men finne ut hva stillingen kan gjøre for DIN kropp.”
Hvor finner du Visuell Yoga?
Nina holder til på Kirkenær i Grue kommune og tilbyr blant annet:
Privattimer
Workshops
Nyhetsbrev med oppdateringer om timer og arrangementer. Email Nina for informasjon.
Les mer hos Visuell Yoga
Samtaler som denne minner oss på at tilgjengelighet ikke er et tillegg. Det er en forutsetning for at flere skal få oppleve det yoga faktisk kan være. Tusen takk til Nina for klokskap, varme og erfaring.
Hos Adaptiv Yoga Nordic ønsker vi å løfte frem stemmer som utvider forståelsen av hva yoga kan være – og hvem det er for. Ta gjerne kontakt hvis du ønsker å bli bidra med informasjon eller å bli en del av Adaptiv Yoga Nordic bloggen.
